Leder

På kusafari i Vesterålen

Claus Morten Pedersen

Ansvarlig redaktør

Nei, vi dro ikke til Serengeti. Vi dro til Hadseløya. Men da Buskap tok turen nordover i august, var kameraene like klare som hos enhver naturfotograf på jakt etter det store dyret: norske melkekyr, beitende i fjæra ved Hadselfjorden, med Lofotfjellene som et postkort i bakgrunnen. Og for et syn det var. Hvis bildene på de neste sidene gjør bare halvparten så mye inntrykk som virkeligheten gjorde på oss, lover vi at dere ikke blir skuffet.

Men bak idyllen ligger det tall som ikke er like vakre. Henter man frem statistikken hos Landbruksdirektoratet, peker kurvene for både melkeprodusenter og melkekyr nedover – nasjonalt, i de fleste fylker og i de fleste kommuner. Våren 2000 var det 22 403 søkere på melkekvoter her i landet. I 2026 var tallet 5 975. I Hadsel kommune, der vi var på safari, har de gått fra 36 søkere i 2000 til hele tre produsenter i dag. Tre.

Da skulle man kanskje tro at stemningen var laber. Men nei. Det fine – og litt overraskende – er at de som fortsatt satser, satser friskt. På Steilo Hovedgård (les reportasjen på side 67) legger Rolf-André Fjordbakk hele 33 millioner på bordet for nytt fjøs og teknologi, og planlegger å doble besetningen. Og både på Steilo og på Ongstad (reportasje på side 62) har de gått til innkjøp av splitter nye melkeroboter. Her lukter det ikke avvikling. Her lukter det framtid.

Fotograf Peter Reppen-Gjelseth fra Geno og NRF-ku i fjæra ved Hadselfjorden.

Foto. Claus Morten Pedersen

Og roboten er ikke akkurat en sjeldenhet lenger. Norge er blant landene i verden med raskest vekst i bruken av melkeroboter. Allerede i 2020 ble over 60 prosent av melka vår melket av robot, og nå melder leverandørene at vi har passert 3 000 roboter i drift. Løsdrift og optimaliserte fjøs koster både svette og kroner, men det er nettopp slik vi skal klare kunststykket: å holde produksjonen stabil gjennom effektivisering og modernisering, selv om det blir stadig færre av oss til å gjøre jobben.

Men det klarer vi ikke helt alene. Skal de gjen værende bøndene tørre å satse, må staten holde fast ved støtteordningene for dem som velger å bygge videre. Belønningen er verdt det: melkekyr som får beite i fjæra på Hadseløya i mange år framover. Det er en safari vi gjerne drar på igjen.

Vi drar gjerne tilbake til kusafari i vakre Vesterålen.

Foto. Claus Morten Pedersen